Da jeg besøkte Arne Ekelands jubileumsutstilling på Eidsvoll her om dagen, forundret det meg at publikum var mer opptatt av å prate med hverandre enn å oppleve Arnes monumentale bilder. Støyen var påfallende og gjennomborende - det var nesten som jeg skulle ønske jeg hadde det på tape....Joseph Haydn (1732-1809)må ha opplevd en lignende følelse da han fremførte sin musikk for Londonborgerne på slutten av 1700-tallet. I Paukeslagsymfonien la han bevisst inn pauker for å vekke tilhørerne i et forsøk på å tiltrekke seg deres oppmerksomhet. Om han lyktes, vet jeg ikke!
Dette diktet har fulgt med på lasset i mange år. Nå gir jeg gaven videre til deg!
Stillheten er en oase
i en stekende ørken av støy.
I et brusende hav av stemmer
er taushetens gull som en øy.
Og langt der ute i havet,
der laguner bryter bølgene ned,
kan du løfte fantasiens konkylie,
og lytte til ro og til fred.
Når havet av stemmer slår mot deg,
og du selv er den eneste øy.
Lytt til din egen stemme,
den eneste fredfulle støy.
Hvilke lyder skal treffe ditt hjerte?
Hvilke stemmer skal si deg de ord
som viser deg veg til oasen,
der freden og skjønnheten bor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar