Glassmalerier i Middelalderen

Av Lill H. Opsahl, cand. phil. i kunsthistorie

Et stort antall av høymiddelalderens kirker var utsmykket med glassmalerier i de vidunderligste farger. Vinduene viste framstillinger av Skapelsen, Dommedag, Kristus, Jomfru Maria, helgener og mirakler og fylte kirkerommet med lys som spredde glassets røde, blå, gule og grønne nyanser over steinvegger og gulv.

De tidligst bevarte glassmaleriene vi kjenner, stammer fra Frankrike og England hvor byggingen av de gotiske katedralene som tok til på 11 og 1200-tallet samlet glassmalere fra hele Europa. De arbeidet sammen i verksteder i nærheten av kirken under ledelse av en mester. Glasset ble laget på stedet og skåret opp i små deler med jernkniver og tenger som man i dag har bevart en rekke eksempler av. Detaljer som ansiktstrekk, hårlokker og folder i klærne ble malt med en tynn pensel for deretter å bli brent inn i glasset. De små glassbitene ble satt sammen med blyremser og loddet i skjøtene.

Kirkene ble besøkt av skarer av pilegrimer som søkte seg til det nærmeste de kunne komme det Himmelske Jerusalem på jorden. Et stort antall av disse har vært fattige mennesker av lav byrd. Det må ha vært en ubeskrivelig opplevelse å komme inn i kirken, kjenne lukten av røkelse, høre vakker musikk og se rommet fyIt av lys og farger. I tillegg til å utsmykke kirken hadde glass-maleriene også en pedagogisk funksjon. 95 % av befolkningen skal ha vært analfabeter, og sett på bakgrunn av at latin var kirkens og de lærdes språk, virket vinduene, som en billed-bibel som bekreftet kirkens teologi for det store flertall som ikke kunne lese og skrive.

Den svenske øya Gotland i Østersjøen har det største antall og de best bevarte glassmaleriene i nordisk sammenheng. Øya har en mengde kirker fra høymiddelalderen og vinduene smykkes av velkjente motiv som Kristus, engler, Maria og helgener som f.eks. vår egen St. Olav. Gotland, og da spesielt hovedstaden Visby, var et betydelig handelssentrum i Østersjøomrket. Det antas at glassmalerne har kommet fra de nordtyske områdene, bosatt seg på øya i kortere, eller lengre tid og knyttet til seg lokale håndverkere. Olavskapellet i Jacobsbergs kirke i Follingbo sogn på Gotland er utsmykket med et nydelig glassmaleri som framstiller en sjel i form av en liten menneskefigur som bringes til himmelen i et klede holdt av en engel.



Glassmaleri i Norge
Også i Norge har et stort antall kirker og klostre vært utsmykket med glassmalerier, men i motsetning til våre skandinaviske naboer, har vi ingen intakte vinduer bevart.
Arkeologer har under utgravninger funnet et betydelig antall fragmenter, små glassbiter med dype, intense blåtoner, varm rubinrød, nyanser av rosa, gul og grønn. Navnene på glassmestrene er, i likhet med de fleste av middelalderens håndverkere, sjelden kjent. I 1299 omtales en Klemet Pentur (maler) i Stavanger som kan ha vært en glassmaler. Det eldste bevarte skrift som kan fortelle oss noe om dette håndverket i Norge stammer fra 1308, fra biskop Arne av Bergens bror, Audfinn Sigurdssønn, som hadde kontakt med en utenlandsk glassmaler. Et testamente fra 1335 donerte penger til oppførelse av et glassmaleri i Mariakirken i Bergen.

De storste funn av glassmalerifragmenter fra 12-1300-tallet stammer fra kirkene i Hvaler og Fjære, fra kirkeruiner i Sarpsborg, Utstein kloster og Hovedøya kloster ved Oslo. Fragmenter er også funnet ved Nidarosdomen i Trondheim, ved kirkene i Kinsarvik, ÅI, Ranem, Herøy og Trondenes. En av glassbitene fra Hvaler kirke framstiller to utstrakte hender, sannsynligvis fra 1200-tallet. Fra samme kirke kjenner man i tillegg to kroner, som antagelig stammer fra figurer utført pA 1300-tallet. Fra Sarpsborg er bevart rester av et inskripsjonsbånd med bokstavene I.N. [R.I.], Jesus av Nasaret, jodenes konge", og kan ha tilhørt en korstfestelsesscene.
Glassbitene viser også arkitekturdeta1jer, ornamentikk, blomster, paljetter, rosetter og ranker. Bladverket fra Sarpsborg har store fellestrekk med tilsvarende eksempler fra York i England, utført ca. 1380.
Stavanger domkirke er den eneste av våre kirker som, ifølge skriftlige kilder, skal ha hatt bevarte glassmalerier også etter Reformasjonen på 1500-tallet. I 1745 kan vi lese at i et av vinduene bak alteret framstilles en katolsk biskop og St. Svithun, kirkens skytshelgen. Dessverre er ikke disse bevart.

Glassmaleri i Oslo
Mariakirken og Sankt HalIvardskatedralen var de to største kirkebygningene i middelaIderens Oslo. Mariakirken var kongens kirke, mens HalIvardskirken var biskopens kirke. En bro førte fra kirken over i bispeborgen hvor ban kunne fiykte i tilfelle angrep. Sannsynligheten er stor for at disse to var utsmykket med de kosteligste glassmalerier som ga steinveggene et skjær av fiolett og alle regnbuens farger. Sammen med krusifikser av gull og edelstener, kalkmalerier, relikvieskrin og illuminerte manuskripter må de ha gitt et overveldende inntrykk.
Husene i byen fikk som regel dagslys gjennom Ijoren i taket, men i rom hvor det ikke var ildsted, fantes ofte åpninger i veggen som ble lukket med treluker eller rammer med en gjennomsiktig hinne. I klostrene og kirkene derimot, brukte man mye tidligere glassruter og disse var da gjerne prydet med farger. Første gang vindusglass nevnes i et privathus i Oslo er i 1343, hvor det står skrevet at sira Brynulfar satt ved glassgluggen i et malt loft. Ved enkelte av privathusene er det funnet glassbiter i ulike farger. En mulighet kan ha vært at disse stammer fra andre steder og har blitt plukket opp av barn som fulle av henrykkelse har forelsket seg i fargen og måten glasset skinner i lyset, og har innlemmet det i leketøysamlingen sin.

Spor av inskripsjoner kjenner vi fra Hovedøya kloster med majuskler og minuskler, store og små bokstaver. Det er også funnet et stort antall fragmenter av "grisaille", glass holdt i ulike valører av grått. Særlig fra Hovedøya finnes en samling fragmenter med rosetter og stilisert bladverk med klare fellestrekic til glassmalerier fra 1200-tallet fra Lincolnkatedralen i England.

Alt i alt, selv om materialet er mangelfullt, kan det uansett, fortelle oss at norske kirker i høymiddelalderen var utsmykket med disse kostelige, fargerike vinduene. Vi kan håpe at nye utgravninger vil avdekke nytt materiale som kan kaste lys over en lite kjent side av norsk kunsthistorie.