Kvinnemuseet www.kvinnemuseet.no befinner seg i Dagny Juels barndomshjem på Rolighed, (Løkkegt. 35), en stor og vakker sveitserstilsvilla fra 1857, et steinkast fra 1600-tallsfestningen i den vernede trehusbebyggelsen i Øvrebyen. Kvinnemuseet ble innviet av H.M. Dronningen i 1995 og har hatt nasjonal status siden 1997. Med museumsreformen er Kvinnemuseet nå hovedansvarlig museum i et nasjonalt nettverk for kvinnehistorie.
Museumsreformen innebærer også at Odalstunet, Eidskog Museum og Kongsvinger Museum inngår i én og samme stiftelse: Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal.
Kvinnemuseet dokumenterer kvinners liv og virke i norsk kulturhistorie frem til i dag. Museets visjon er å gi inspirasjon til en bedre samfunnsutvikling.
Museet produserer nye, aktuelle temautstillinger til hver sommersesong, og kan ellers by på fire permanente utstillinger: ”Camillas latter” viser kvinnesakens historie gjennom 150 år, en utstilling om Dagny Juel (1867-1901) og
hennes rolle som pianist og litterat i samspill med Europas fremste samtidige kunstnere og en egen utstilling om huset Roligheds historie. ”Fortiet. Aborthistorien” forteller om en viktig og alvorlig del av kvinnehistorien.
Café Dagny i husets særpregede dagligstue og blåmalte gammelkjøkken byr på enkle lunsjretter og på den legendariske bohemkaken.
Vi har også øl- og vinrett.
Faste utstillinger:
Damen i Berlin. Dagny Juel
Camillas latter. Kvinnesaken gjennom 150 år
Fortiet. Aborthistorien (Finnes også som nettutstilling, se "Nettutstillinger")
Historien om Rolighed
Andre avdelinger:
Eidskog Museum
Odalstunet
Kongsvinger Museum
Årets temautstilling:
"En annen dans - En kjærlighetshistorie om homofili", og er Kvinnemuseets bidrag til Mangfoldsåret 2008.
Åpningstider 2008:
25. mai - 31. august: tirsdag - søndag kl. 11.00-16.00
Mandag lukket
2. september - 27. november: tirsdag - torsdag kl. 12.00-15.00
Viser innlegg med etiketten Museum. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Museum. Vis alle innlegg
tirsdag 4. november 2008
mandag 25. august 2008
Oslo Ladegård omkranset av en vakker barokkhage
Historikk
Oslo Ladegård er en av Oslos virkelige perler. Hovedbygningen er fra 1720-årene, og i seg selv en opplevelse verdt. Men enda mer spennende blir det når man vet at Ladegården kan skilte med til sammen 800 års historie!
Middelalderen
Her lå nemlig bispeborgen i middelalderen, påbegynt under Bisp Nikolas’ tid tidlig på 1200-tallet. Dette var et av byens og omlandets politiske tyngdepunkter, og sammen med St. Hallvardskatedralen utgjorde borgen byens ubestridte geistlige sentrum. Borgen var ganske stor, med høye murer, steinhus og tårn, og omkranset det som i dag er Oslo Ladegårds hage. Fra tårnet, eller kastellet, gikk en takoverbygget bro over til St. Hallvardskatedralen.
Etter Håkon Vs død i 1319 ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet i bispeborgen.
Reformasjon og bybrann
Reformasjonen i 1537 førte til dramatiske endringer på flere hold. Alle Norges biskoper ble avsatt, og alt kirkegods inndratt av kongen. Nesten hele Oslos bispeborg ble revet, bare ”tårnet og stenhuset inntil” fikk stå. Disse ble senere brukt som grunnmur for borgermester Christen Mules renessansehus, som tok form omkring 1579. Vi vet ikke så mye om hvordan denne bygningen så ut, men den må ha vært ganske staselig. I 1589 blir den nemlig – takket være skjebnens lunefulle kast –åsted for bryllupet mellom dansk-norske prinsesse Anne og Maria Stuarts sønn, den skotske James VI.
I 1624 brant Oslo for siste gang, og prinsesse Annes lillebror, Kong Christian IV, besluttet at byen skulle flyttes. Dermed tok Christiania form, og det gamle Oslos bymark ble omgjort til forsyningsområde - eller ladegård - for Akershus festning. Men Christen Mules gamle renessansegård sto stadig, og ble nå sommerresidens for den rike Toller-familien. På slutten av 1600-tallet arvet Karen Toller bygningen, og sammen med ektemannen Caspar Herman Hausmann kjøpte hun senere opp det gamle ladegårdsgodset – noe som etter hvert gjorde at navnet Oslo Ladegård knyttes til huset.
Karen Toller og barokkbygningen
Oslo Ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Da solgte hun sin residens inne i Christiania og flyttet hit ut til det landlige, gamle Oslo. Karen Tollers Ladegård er et typisk barokkhus, med høyt, valmet tak og et symmetrisk grunnplan. Barokkhagen tar opp husets midtakse, og ligger som et smykke mot Bjørvika og Christiania.
Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han bodde i det vi i dag kjenner som Krigsskolen (Tollbugt.10), og hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon. Ladegårdens siste private eier var Hans Konow.
Moderne tid
Tidlig på 1900-tallet ble Ladegården ekspropriert av Norges Hovedjernbaner. Store deler av hagen forsvant, og bygningen ble delt opp i 3 leiligheter, samt en liten portnerbolig lengst nord i sidefløyen.
Omkring Oslos 900 årsjubileum i 1950, ble man omsider oppmerksom på hvilken kulturskatt Ladegården faktisk representerte (kan ikke dy meg - det var jammen på tide!). Oslo kommune overtok eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider under ledelse av Arno Berg og Torleiv Sælleg.
I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo Ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Nå var hovedetasjen innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil, og med en liten middelalderutstilling og bymodeller på loftet. En del av bispeborgens nordfløy ble også rekonstruert, og kan i dag sees som et eget lite steinhus innerst på gårdplassen.
I dag er dessverre loftet midlertidig avstengt, men det er like fullt mulig å bestille omvisninger i middelalderbyen med utgangspunkt i Oslo Ladegård, eller omvisninger i selve bygningen.
Kilde: Kulturetaten, Oslo kommune
Oslo Ladegård er en av Oslos virkelige perler. Hovedbygningen er fra 1720-årene, og i seg selv en opplevelse verdt. Men enda mer spennende blir det når man vet at Ladegården kan skilte med til sammen 800 års historie!
Middelalderen
Her lå nemlig bispeborgen i middelalderen, påbegynt under Bisp Nikolas’ tid tidlig på 1200-tallet. Dette var et av byens og omlandets politiske tyngdepunkter, og sammen med St. Hallvardskatedralen utgjorde borgen byens ubestridte geistlige sentrum. Borgen var ganske stor, med høye murer, steinhus og tårn, og omkranset det som i dag er Oslo Ladegårds hage. Fra tårnet, eller kastellet, gikk en takoverbygget bro over til St. Hallvardskatedralen.
Etter Håkon Vs død i 1319 ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet i bispeborgen.
Reformasjon og bybrann
Reformasjonen i 1537 førte til dramatiske endringer på flere hold. Alle Norges biskoper ble avsatt, og alt kirkegods inndratt av kongen. Nesten hele Oslos bispeborg ble revet, bare ”tårnet og stenhuset inntil” fikk stå. Disse ble senere brukt som grunnmur for borgermester Christen Mules renessansehus, som tok form omkring 1579. Vi vet ikke så mye om hvordan denne bygningen så ut, men den må ha vært ganske staselig. I 1589 blir den nemlig – takket være skjebnens lunefulle kast –åsted for bryllupet mellom dansk-norske prinsesse Anne og Maria Stuarts sønn, den skotske James VI.
I 1624 brant Oslo for siste gang, og prinsesse Annes lillebror, Kong Christian IV, besluttet at byen skulle flyttes. Dermed tok Christiania form, og det gamle Oslos bymark ble omgjort til forsyningsområde - eller ladegård - for Akershus festning. Men Christen Mules gamle renessansegård sto stadig, og ble nå sommerresidens for den rike Toller-familien. På slutten av 1600-tallet arvet Karen Toller bygningen, og sammen med ektemannen Caspar Herman Hausmann kjøpte hun senere opp det gamle ladegårdsgodset – noe som etter hvert gjorde at navnet Oslo Ladegård knyttes til huset.
Karen Toller og barokkbygningen
Oslo Ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Da solgte hun sin residens inne i Christiania og flyttet hit ut til det landlige, gamle Oslo. Karen Tollers Ladegård er et typisk barokkhus, med høyt, valmet tak og et symmetrisk grunnplan. Barokkhagen tar opp husets midtakse, og ligger som et smykke mot Bjørvika og Christiania.
Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han bodde i det vi i dag kjenner som Krigsskolen (Tollbugt.10), og hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon. Ladegårdens siste private eier var Hans Konow.
Moderne tid
Tidlig på 1900-tallet ble Ladegården ekspropriert av Norges Hovedjernbaner. Store deler av hagen forsvant, og bygningen ble delt opp i 3 leiligheter, samt en liten portnerbolig lengst nord i sidefløyen.
Omkring Oslos 900 årsjubileum i 1950, ble man omsider oppmerksom på hvilken kulturskatt Ladegården faktisk representerte (kan ikke dy meg - det var jammen på tide!). Oslo kommune overtok eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider under ledelse av Arno Berg og Torleiv Sælleg.
I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo Ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Nå var hovedetasjen innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil, og med en liten middelalderutstilling og bymodeller på loftet. En del av bispeborgens nordfløy ble også rekonstruert, og kan i dag sees som et eget lite steinhus innerst på gårdplassen.
I dag er dessverre loftet midlertidig avstengt, men det er like fullt mulig å bestille omvisninger i middelalderbyen med utgangspunkt i Oslo Ladegård, eller omvisninger i selve bygningen.
Kilde: Kulturetaten, Oslo kommune
fredag 15. august 2008
Kunstnerhjemmet til Otto og Tilla Valstad i Asker
Valstads samlinger
Asker museum skal være en kilde til inspirasjon, kunnskap og forståelese for alle besøkende. Her kan du oppleve:
Valstads samlinger; gjenstander, kunst og bygninger samlet av Tilla og kunstmaleren Otto Valstad.
Kunstnerhjemmet til Tilla og Otto Valstad.
Labråten, Hulda og Arne Garborgs heim.
Barokkinspirert hage med fontener og skjeldne vekster.
Skulpturpark. Anne Grimdalens dyre-skulpturer.
Omvisninger i kunstnerhjemmene og samlingene.
Kafé Gunhild er åpen i museets åpningstider.
Kaféen leies ut til private arrangement, seminar og møter.
Labråten
Labråten var hjemmet til dikteren Arne Garborg. Han og kona Hulda bodde her fra 1898 til 1934. Stedet ble også kalt "Målkroken", fordi det blant annet var samlingsted for "målfolket". De første spirer til Det Norske Teateret grodde frem her.
Selvikvillaen
Vollen Kystkultursenter ligger i strandstedet Vollen i Asker, som er et gammelt senter for båtbygging, jaktfart, fiske, isskjæring og hagebruk.
Selvikvillaen huser utstilling og kafé.
Forøvrig ligger Selvikvillaen langs Kystkulturstien, og det er gode bademuligheter her.
Sem Sag
Sagbrukerne kom til Asker omkring 1600, og Sem sag kom i drift i 1612. Sem sag ble i perioder drevet som ren bygdesag og hadde restriksjoner på hvor mye de kunne sage. I 1890 kom sirkelsagen til Sem. Asker kommune overtok driften av Sem sag i 1919, og saga ble avviklet i 1973.I 1985 vedtok kommunestyret varig vern av Saga på Sem.
Strandsitterhuset
Kystkulturstien i Asker går fra Vollen Kystkultursenter til Strandsitterhuset på Konglungen. Strandsitterhuset var fraktemannshus og er øyas eldste hus.
Asker museum skal være en kilde til inspirasjon, kunnskap og forståelese for alle besøkende. Her kan du oppleve:
Valstads samlinger; gjenstander, kunst og bygninger samlet av Tilla og kunstmaleren Otto Valstad.
Kunstnerhjemmet til Tilla og Otto Valstad.
Labråten, Hulda og Arne Garborgs heim.
Barokkinspirert hage med fontener og skjeldne vekster.
Skulpturpark. Anne Grimdalens dyre-skulpturer.
Omvisninger i kunstnerhjemmene og samlingene.
Kafé Gunhild er åpen i museets åpningstider.
Kaféen leies ut til private arrangement, seminar og møter.
Labråten
Labråten var hjemmet til dikteren Arne Garborg. Han og kona Hulda bodde her fra 1898 til 1934. Stedet ble også kalt "Målkroken", fordi det blant annet var samlingsted for "målfolket". De første spirer til Det Norske Teateret grodde frem her.
Selvikvillaen
Vollen Kystkultursenter ligger i strandstedet Vollen i Asker, som er et gammelt senter for båtbygging, jaktfart, fiske, isskjæring og hagebruk.
Selvikvillaen huser utstilling og kafé.
Forøvrig ligger Selvikvillaen langs Kystkulturstien, og det er gode bademuligheter her.
Sem Sag
Sagbrukerne kom til Asker omkring 1600, og Sem sag kom i drift i 1612. Sem sag ble i perioder drevet som ren bygdesag og hadde restriksjoner på hvor mye de kunne sage. I 1890 kom sirkelsagen til Sem. Asker kommune overtok driften av Sem sag i 1919, og saga ble avviklet i 1973.I 1985 vedtok kommunestyret varig vern av Saga på Sem.
Strandsitterhuset
Kystkulturstien i Asker går fra Vollen Kystkultursenter til Strandsitterhuset på Konglungen. Strandsitterhuset var fraktemannshus og er øyas eldste hus.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)