Signs out of time is based on the life and work of archeologist Marija Gimbutas

A documentary on archeologist Marija Gimbutas, who found that Europe's origins lay in a cooperative, peaceful, neolitihic Goddess culture. Her theories challenge conventional archaeology, spirituality, theology, and religious studies, while inspiring artists, feminists, environmentalists and activists. Watch and become inspired. But you have to be patient!!!

Vakker poemvideo fra Iran

Vakker film som viser landskap og historisk arkitektur i Iran. Musikk: Dariush Eghbali med tittel "Rumi". Resitasjon: Molana. Poesi: Rumi. Filmen ble laget 2007 i anledning Rumis 800 års fødselsdag.God reise!

I died from minerality and became plant;
And from plant I died and became animal.
I died from animality and became man.
Then why fear disappearance through death?
Next time I shall die
Bringing forth wings and feathers like angels;
After that, soaring higher than angels -
what you cannot imagine,
I shall be that.

- Rumi -

Oslo Ladegård omkranset av en vakker barokkhage

Historikk
Oslo Ladegård er en av Oslos virkelige perler. Hovedbygningen er fra 1720-årene, og i seg selv en opplevelse verdt. Men enda mer spennende blir det når man vet at Ladegården kan skilte med til sammen 800 års historie!

Middelalderen
Her lå nemlig bispeborgen i middelalderen, påbegynt under Bisp Nikolas’ tid tidlig på 1200-tallet. Dette var et av byens og omlandets politiske tyngdepunkter, og sammen med St. Hallvardskatedralen utgjorde borgen byens ubestridte geistlige sentrum. Borgen var ganske stor, med høye murer, steinhus og tårn, og omkranset det som i dag er Oslo Ladegårds hage. Fra tårnet, eller kastellet, gikk en takoverbygget bro over til St. Hallvardskatedralen.

Etter Håkon Vs død i 1319 ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet i bispeborgen.

Reformasjon og bybrann
Reformasjonen i 1537 førte til dramatiske endringer på flere hold. Alle Norges biskoper ble avsatt, og alt kirkegods inndratt av kongen. Nesten hele Oslos bispeborg ble revet, bare ”tårnet og stenhuset inntil” fikk stå. Disse ble senere brukt som grunnmur for borgermester Christen Mules renessansehus, som tok form omkring 1579. Vi vet ikke så mye om hvordan denne bygningen så ut, men den må ha vært ganske staselig. I 1589 blir den nemlig – takket være skjebnens lunefulle kast –åsted for bryllupet mellom dansk-norske prinsesse Anne og Maria Stuarts sønn, den skotske James VI.

I 1624 brant Oslo for siste gang, og prinsesse Annes lillebror, Kong Christian IV, besluttet at byen skulle flyttes. Dermed tok Christiania form, og det gamle Oslos bymark ble omgjort til forsyningsområde - eller ladegård - for Akershus festning. Men Christen Mules gamle renessansegård sto stadig, og ble nå sommerresidens for den rike Toller-familien. På slutten av 1600-tallet arvet Karen Toller bygningen, og sammen med ektemannen Caspar Herman Hausmann kjøpte hun senere opp det gamle ladegårdsgodset – noe som etter hvert gjorde at navnet Oslo Ladegård knyttes til huset.

Karen Toller og barokkbygningen
Oslo Ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Da solgte hun sin residens inne i Christiania og flyttet hit ut til det landlige, gamle Oslo. Karen Tollers Ladegård er et typisk barokkhus, med høyt, valmet tak og et symmetrisk grunnplan. Barokkhagen tar opp husets midtakse, og ligger som et smykke mot Bjørvika og Christiania.

Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han bodde i det vi i dag kjenner som Krigsskolen (Tollbugt.10), og hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon. Ladegårdens siste private eier var Hans Konow.

Moderne tid
Tidlig på 1900-tallet ble Ladegården ekspropriert av Norges Hovedjernbaner. Store deler av hagen forsvant, og bygningen ble delt opp i 3 leiligheter, samt en liten portnerbolig lengst nord i sidefløyen.

Omkring Oslos 900 årsjubileum i 1950, ble man omsider oppmerksom på hvilken kulturskatt Ladegården faktisk representerte (kan ikke dy meg - det var jammen på tide!). Oslo kommune overtok eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider under ledelse av Arno Berg og Torleiv Sælleg.

I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo Ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Nå var hovedetasjen innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil, og med en liten middelalderutstilling og bymodeller på loftet. En del av bispeborgens nordfløy ble også rekonstruert, og kan i dag sees som et eget lite steinhus innerst på gårdplassen.

I dag er dessverre loftet midlertidig avstengt, men det er like fullt mulig å bestille omvisninger i middelalderbyen med utgangspunkt i Oslo Ladegård, eller omvisninger i selve bygningen.

Kilde: Kulturetaten, Oslo kommune

Maria med barnet fra Hedalen stavkirke i Valdres

Treskulpturen i Hedalen stavkirke fra ca år 1250 er et usedvanlig fint eksempel på middelalderes gotiske uttrykksform. Høyreist og med langstrakte proporsjoner, elegant linjeføring og gjennomført detaljrikdom gjør den til et kunstverk på det beste også i europeisk sammenheng.

Originalen i Hedalen er i løpet av 700 år blitt nokså medtatt. Farger og forgylling er mørknet, men en kopi malt slik den opprinnelig så ut, er utstilt i Middelaldersalen i Historisk Museum i Oslo. Den lyser av gull og farger slik det skulle være i middelalderen.

Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke i Sør-Aurdal i Valdres ble bygget omkring 1160. Svalgangene rundt er antagelig like gamle. Etter svartedauden lå Hedalen øde og gjengrodd i vel 150 år.
Et sagn forteller at kirka ble funnet igjen omkring år 1500 av to jegere som tilfeldigvis kom forbi. De skjøt med pil på en tiur, men bommet og traff en av klokkene i tårnet. Sagnet forteller videre at en bjørn hadde lagt seg i hi inne i kirka. Denne ble skutt av jegerne, og skinnet av denne bjørnen henger i kirken den dag i dag.
Stavkirka ble ombygget til korskirke i 1699, og i 1902 ble den restaurert og fikk et kortilbygg.
Kirken har mange verdifulle klenodier. Foruten Maria med barnet, er det et relikvieskrin og et sakramenthus der. Inngangsportalen er original fra 1160 og er i typisk intrikat norrøn dragestil.

Åttetallsymbolikken i lys av middelalderteologien

Middelalderteologien forkynte at det eksisterte et forhold mellom verdensaltets oppbygning og de geometriske og tallmessige systemer. Kirker ble planlagt utfra tanken om at delene i en helhet var proporsjonale, og disse delene forutsatte matematiske relasjoner mellom dem.

Åttekanten ble sett på som en mellomting mellom kvadrat og sirkel. Kvadratet var bildet på jorden, mens sirkelen, som regnes som geometrisk perfekt, var et uttrykk for himmelen. Sirkelen symboliserte derfor Gud, kosmos og skaperverket. Allerede i antikken ble det reist åttekantede og runde bygg. Formen på rundbygningene symboliserte livsveiens sluttpunkt – den evige ro.
I motsetning til den førkristne gravbygning som markerte livets sluttpunkt, kommer kristendommens runde og lignende former til å uttrykke livets begynnelse. Symbolikken i den åttekantede formen henspeiler på de åtte sjeler som ble reddet i Noas ark. I følge Augustin, den store kirkefader, var åtte et tall som bar bud om oppstandelse og udødelighet, fordi åtte kunne oppdeles i Treenighetens tall tre, og jordens og materiens tall fire (de fire elementer). Legger vi sammen ånd og materie, får vi tallet sju – menneskets tall. Tallet sju er også dødens tall, fordi mennesket er dødelig. I dåpen blir Kristus født i hvert menneske til tre + fire + en = åtte. Augustin begrunnet dette i at Gud hvilte på den åttende dagen, og at Jesus stod opp fra de døde på den åttende dag. På denne måten ble åttekanten et minne om dåpen, graven og oppstandelsen. Tallet 888 uttrykker Kristus, mens tallet 666 uttrykker djevelen. Etter at sjutallet, fullstendighetens og fullkommenhetens symbol er fullbyrdet, betegner bruken av åtte en ny begynnelse. Starten på en ny periode, ulik den foregående, markeres ofte med uttrykket ”den åttende dag”. Tallet åtte forekommer også i beskrivelsen av tabernaklet og det nye templet, og etter de åttes saligprisning (Matt. 5, 3-10), blir åtte kalt salighetens tall. Et liggende åttetall oppfattes som de ting som stadig kommer tilbake til seg selv, og er et sinnebilde på tidløshet. I matematisk sammenheng er tegnet et symbol på uendelighet.

Sammenfatning:

• Kvadrat symboliserer jorden
• Sirkel symboliserer himmelen, Gud, kosmos og skaperverket
• Tallet 3 symboliserer Treenigheten (Faderen, Sønnen og Den Helllige Ånd)
• Tallet 4 symboliserer jorden og materien
• Tallet 7 symboliserer: Mennesket, døden, fullstendighet, fullkommenhet
• Rund form i førkristen tid symboliserte den evige ro, livets slutt
• Rund form i kristen tid symboliserer livets begynnelse
• 888 symboliserer Kristus
• 666 symboliserer djevelen
• Åttekanten symboliserer en tilstand mellom himmel og jord, og skal minne om dåpen, graven og oppstandelsen

• Tallet åtte symboliserer: Oppstandelse, udødelighet, ny begynnelse, salighet, tidløshet (liggende åttetall), uendelighet (i matematisk sammenheng)