Visste du at Verdens poesidag...

Viste du at Verdens poesidag ble lansert av UNESCO i 1999, og har siden blitt feiret 21. mars hvert år. Formålet med dagen er å promotere lesing, skriving, publisering og undervisning i poesi over hele verden! Følg med i dagspressen.

Kilde: www.dagbladet.no/litteratur (diktbasen)

Visste du at... Kardemomme by er mindre norsk enn du tror?

Inspirasjonen til det frodige folkelivet i Kardemomme by (1955) hentet Torbjørn Egner (1912-1990) fra fjerne trakter – nærmere bestemt fra byen Fez i Marokko. Allerede i 1949, foretok han sin første stipendreise sørover i Italia, Sør-Frankrike, Algier og Marokko, og det var Marokkos fargerike folkeliv med sine medinaer og torv med esler og kameler som kom til å bli selve eventyrverdenen for Egner. Med dette som bakteppe, er det lettere å forstå hvorfor Kardemomme by har en talende kamel som går i rute mellom sør og nord med pepper og kanel. Vi gjenkjenner referansen til eselet Pontius, samt hans følgesvenn Tommy, gutten med det palestinalignende skjerfet over skulderen. Vi kan tenke oss hvorfor Kasper, Jesper og Jonatan har en løve i kalksteinhuset, hvorfor elefanten Grosso er en naturlig del av bybildet, og forklaringen på palmer, været, folkelivet og husene. Vi er ikke på det norske Sørlandet, men i Nord-Afrika! Og ved hjelp av skissebøker og tusjpenn, tegnes og skrives det illustrerte brev hjem. Senere ble reisene sørover en nødvendighet – for å tegne og samle inntrykk.

Det karakteristiske ved Kardemomme by er det bilfrie bylivet, folkelivet og den joviale stemningen med palmer bak en bymur med inngangsport. Her gjenskapes områder med labyrintaktige, smale smug hvor det bor mennesker i nærheten av markeder, torv og små butikker. I et slikt tett miljø kan man ikke plage andre. For øvrig kan man gjøre som man vil!

Men Kardemomme by er mer enn bare den synlige, arkitektoniske likheten som forbinder den til Fez, Marrakech og Tetuan. Den uttrykker også selve vennligheten og den utadvendte stemningen som er tilstede i de arabiske byene, og som kommer til uttrykk i den vennlige vismannen Tobias i tårnet. Folkets gjestfrihet og interesse satte et uutslettelig inntrykk på Egner, og preget hans syn på mennesker i sosiale situasjoner resten av livet. Han glemte den aldri, og fortalte i detalj, hvordan kardemommeloven rådet i de afrikanske medinaene – hvordan han ble møtt med vennlighet overalt i Marokko.

Kilde: Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud

Visste du at... Nils Gaup lager film av "Mengele Zoo"?

Gert Nygårdshaug er glad for at det bilr film av den kontroversielle boken «Mengele Zoo».

I samtalen kom det fram at «Mengele Zoo», kåret til tidenes norske roman under fjorårets Litteraturfestival på Lillehammer, skal bli film. Det betyr at historien om Mino som lærte å jakte på sommerfugler av sin far, og som ender som en av verdens mest ettersøkte terrorister, ender på det store lerrettet.Og det er Nils Gaup som skal regissere. En viktig historie! I følge Dagsavisen, blir den planlagte «Mengele Zoo» en storproduksjon av internasjonalt format.

Først og fremst vil jeg si at «Mengele Zoo» er en kjempebra bok. Det er en fantastisk historie og en viktig historie som er veldig tidsaktuell, og som dessverre kommer til å være det i lang tid framover også, sier Nils Gaup til Dagbladet.no om sitt forhold til boka. Veldig glad Et utenlandsk produksjonsselskap hadde opprinnelig kjøpt rettighetene til «Mengele Zoo», men kom seg ikke videre. Da de valgte å ikke fornye opsjonen for ei tid tilbake, ble Nygårdshaug kontaktet av et norsk selskap som han solgte til. - Og så fikk jeg beskjed om at de hadde koblet inn Nils Gaup, og da ble jeg jo veldig glad, sier Nygårdshaug til Dagbladet.no. - Så det blir film? - Man vet jo aldri om det blir film, men poenget er at når du har en såpass sterk person i norsk filmverden som sier at denne filmen vil jeg regissere, så skal det veldig mye til for at det ikke skjer, mener Nygårdshaug. Det blir etter alt å dømme ingen kjente norske skuespillere i de bærende rollene? Nei, dette overlater jeg til filmfolkene, men vi er enige om at det ikke blir noen norsk tale. Det blir ikke norske skuespillere, men sannsynligvis spanske eller engelsktalende, forteller Nygårdshaug. Forfatteren har heller ingen planer om å involvere seg i arbeidet med å omsette boka til film. - Jeg har sagt klart ifra at «her har dere full carte blanche til å jobbe med dette stoffet som dere synes er best». Jeg vil ikke legge meg borti det, for dette kan filmfolket ti ganger bedre enn meg. Så der står de fritt, forsikrer Nygårdshaug.

Kilde: Dagsavisen