Treskulpturen i Hedalen stavkirke fra ca år 1250 er et usedvanlig fint eksempel på middelalderes gotiske uttrykksform. Høyreist og med langstrakte proporsjoner, elegant linjeføring og gjennomført detaljrikdom gjør den til et kunstverk på det beste også i europeisk sammenheng.
Originalen i Hedalen er i løpet av 700 år blitt nokså medtatt. Farger og forgylling er mørknet, men en kopi malt slik den opprinnelig så ut, er utstilt i Middelaldersalen i Historisk Museum i Oslo. Den lyser av gull og farger slik det skulle være i middelalderen.
Hedalen stavkirke
Hedalen stavkirke i Sør-Aurdal i Valdres ble bygget omkring 1160. Svalgangene rundt er antagelig like gamle. Etter svartedauden lå Hedalen øde og gjengrodd i vel 150 år.
Et sagn forteller at kirka ble funnet igjen omkring år 1500 av to jegere som tilfeldigvis kom forbi. De skjøt med pil på en tiur, men bommet og traff en av klokkene i tårnet. Sagnet forteller videre at en bjørn hadde lagt seg i hi inne i kirka. Denne ble skutt av jegerne, og skinnet av denne bjørnen henger i kirken den dag i dag.
Stavkirka ble ombygget til korskirke i 1699, og i 1902 ble den restaurert og fikk et kortilbygg.
Kirken har mange verdifulle klenodier. Foruten Maria med barnet, er det et relikvieskrin og et sakramenthus der. Inngangsportalen er original fra 1160 og er i typisk intrikat norrøn dragestil.
Viser innlegg med etiketten Kunsthåndverk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kunsthåndverk. Vis alle innlegg
mandag 18. august 2008
"Venus fra Svinesund" et fruktbarhetssymbol fra steinalderen
”Venus fra Svinesund” er et spennende, svært uvanlig funn fra steinalderen omkring 7.000 år gammelt. Sannynligvis er det et fruktbarhetssymbol som er bearbeidet av et hjerteformet fossil. Figuren ligner nedre del av kvinnekroppen med et markert hofteparti. Mage og kjønn er framhevet, og beina er slipt slik at figuren kan stå oppreist, høyde 3-4 cm.
Det spesielle ved funnet er at den er laget av et fossil. Det finnen ingen kjente paralleller av figurer laget av fossil som materiale. Derimot er det ganske vanlig å finne ubearbeidete dyretenner, skjell, sneglehus og lignende (også fossiler) som kan ha vært brukt som pynt, eller som amulett med magisk kraft. I folketradisjonen har slike ting vært knyttet til overtro. Enkelte symboler er knyttet til kvinnelig fruktbarhet på grunn av sin formlikhet med kvinnekroppen. I små, sårbare samfunn som vi må anta steinalderfolket levde i, er fruktbarheten en kritisk faktor for stammens overlevingsevne.
Det har lenge vært kjent at området ved Svinesund var befolket i steinalderen på grunn av de mange funn som er blitt gjort av boplasser og helleristninger. Da E6 skulle legges om ved byggingen av ny bro, ble traséen lagt rett over mange steinalderboplasser. Undersøkelser og utgravinger ble derfor forsert for at ikke arkeologiske verdier skulle gå tapt. Utgravingsprosjektet på ”E6-området” ble gjennomført i 2001 - 2002. Det var på en av mange boplasser på Torpum i den søndre delen av E6-traséen, mot Ringdalsfjorden at Venus ble funnet. Selv om stedet i dag ligger omtrent 50 m over havet, lå boplassen den gang i strandkanten. Det er også funnet flintøkser og andre verktøy som tilsier at boplassen hørte til nøstvetkulturen omkring 5 – 6000 år f.Kr. Sannsynligvis er Venus fra denne epoken.
Det spesielle ved funnet er at den er laget av et fossil. Det finnen ingen kjente paralleller av figurer laget av fossil som materiale. Derimot er det ganske vanlig å finne ubearbeidete dyretenner, skjell, sneglehus og lignende (også fossiler) som kan ha vært brukt som pynt, eller som amulett med magisk kraft. I folketradisjonen har slike ting vært knyttet til overtro. Enkelte symboler er knyttet til kvinnelig fruktbarhet på grunn av sin formlikhet med kvinnekroppen. I små, sårbare samfunn som vi må anta steinalderfolket levde i, er fruktbarheten en kritisk faktor for stammens overlevingsevne.
Det har lenge vært kjent at området ved Svinesund var befolket i steinalderen på grunn av de mange funn som er blitt gjort av boplasser og helleristninger. Da E6 skulle legges om ved byggingen av ny bro, ble traséen lagt rett over mange steinalderboplasser. Undersøkelser og utgravinger ble derfor forsert for at ikke arkeologiske verdier skulle gå tapt. Utgravingsprosjektet på ”E6-området” ble gjennomført i 2001 - 2002. Det var på en av mange boplasser på Torpum i den søndre delen av E6-traséen, mot Ringdalsfjorden at Venus ble funnet. Selv om stedet i dag ligger omtrent 50 m over havet, lå boplassen den gang i strandkanten. Det er også funnet flintøkser og andre verktøy som tilsier at boplassen hørte til nøstvetkulturen omkring 5 – 6000 år f.Kr. Sannsynligvis er Venus fra denne epoken.
Hnefatafl - et populært brettspill i vikingtida
Vikingspillet HNEFATAFL var et populært brettspill i vikingtiden, men gikk etter hvert i glemmeboka etter hvert som sjakk ble utbredt i middelalderen. Navnet "Hnefatafl" er et gammelnorsk ord som betyr kongens brett eller bord. Ut fra arkeologiske funn er spillet rekonstruert slik det trolig ble brukt i ulike varianter over hele viking-verdenen – fra Gardarike i øst til Irland i vest. Deler av et spillebrett ble funnet i Gokstad-skipet fra 800-tallet.
HNEFATAFL er spesielt ved at det er usymmetrisk: En høvding med hird forsvarer seg mot overtallige angripere og forsøker å flykte mens hirden hans kjemper mot overmakten. Rollen som angriper er derfor svært forskjellig fra å være høvdingen som forsvarer seg. HNEFATAFL er enkelt, men krever taktiske trekk for å overliste motstanderen. Det forteller sagaen om.
HNEFATAFL er spesielt ved at det er usymmetrisk: En høvding med hird forsvarer seg mot overtallige angripere og forsøker å flykte mens hirden hans kjemper mot overmakten. Rollen som angriper er derfor svært forskjellig fra å være høvdingen som forsvarer seg. HNEFATAFL er enkelt, men krever taktiske trekk for å overliste motstanderen. Det forteller sagaen om.
Norsk kunsthåndverk fra 1100-tallet
Lewis-sjakkbrikkene ble funnet på øya Lewis, på Hebridene, midt på 1800-talllet. Sannsynligvis er de laget i et verksted i Trondheim omkring 1150. Hebridene var på den tid en del av det norske kongerike. Brikkenes utsmykning har slektskap med ornamenter i norske stavkirker. Et dronninghode som er funnet i Trondheim, gir grunnlag til å tro at brikkene er laget av norske kunsthåndverkere.
Tilsammen ble det funnet 90 stykker av dem. Brikkene er laget av hvalrosstenner, og ca. 10 cm høye. Fagfolk ser på samlingen som noen av de fineste antikke sjakkbrikker som finnes, både artistisk og håndverksmessig. De fleste er utstilt i Britisk Museum hvor de presenteres som "highlights" på linje med Partenon-frisen fra Akropolis.
Tilsammen ble det funnet 90 stykker av dem. Brikkene er laget av hvalrosstenner, og ca. 10 cm høye. Fagfolk ser på samlingen som noen av de fineste antikke sjakkbrikker som finnes, både artistisk og håndverksmessig. De fleste er utstilt i Britisk Museum hvor de presenteres som "highlights" på linje med Partenon-frisen fra Akropolis.
Lyshaven - "Et hav av Lys"
Og slik begynte det....
Lyshaven er en liten familiebedrift som har sitt tilholdsted i Heradsbygd, Hedmark Fylke, i koselige lokaler på "Låven" Østerhaug Gård, ved Glommas bredd.
Gården produserer særegne, håndskårede kunstlys, og skjæreteknikken som benyttes, bygger på gamle tradisjoner helt tilbake til middelalderen. Selv om håndskjærte lys er ganske utbredt i de sydligere strøk, som Hellas, Spania og noen andre land i Europa, er det lite utbredd i Norge. Etter lang tids arbeide med videreutvikling av grunnteknikken, har bedriften nå utarbeidet en rekke ulike modeller og fargeformler. Her kan du blant annet finne lys som er formet som håndmalt stubbe, kiste, fele og noter, bok eller øltynne. De utskjærte lysene har gjennomgått en lang prosses for å kunne bli til et kunstverk.
Litt historie om hvordan de første lys ble til:
I de første lysene brukte man et stykke bark som ble dyppet i fett fra dyr .Dette ble så hengt opp til tørk før de kunne brukes. Fett fra gris, sau eller ku var det som mest ble benyttet. Også fiskeolje ble brukt til lysstøping.
Senere gikk man over til å bruke bivoks, som ga en bedre lysflamme og en bedre lukt enn fett fra dyr. Lysmakere gikk fra gård til gård, og produserte lys for gårdsfolket. I Japan ble det forsøkt å koke innsekter for å se om det kunne brukes som voks til lys. Likeså forskjellige frukter ble benyttet.
Store industrier dukket opp for å masseprodusere vokslys. Den første maskinen til storproduksjon ble laget i 1834 av franskmannen Joseph Morgan.
Her i Norge har man stort sett hørt om talg, voks og stearin innen lysstøping, men til historien hører også bivoks og honninglys. Til glede for oss alle, finnes det håndverkere i flere land som har tatt vare på dette fine håndverket.
Et levende lys gir hver og en av oss lys og varme i mørketiden, glede og kjærlighet der flammen uttrykker liv, lys ,varme og ikke minst minner.
Lyshaven er en liten familiebedrift som har sitt tilholdsted i Heradsbygd, Hedmark Fylke, i koselige lokaler på "Låven" Østerhaug Gård, ved Glommas bredd.
Gården produserer særegne, håndskårede kunstlys, og skjæreteknikken som benyttes, bygger på gamle tradisjoner helt tilbake til middelalderen. Selv om håndskjærte lys er ganske utbredt i de sydligere strøk, som Hellas, Spania og noen andre land i Europa, er det lite utbredd i Norge. Etter lang tids arbeide med videreutvikling av grunnteknikken, har bedriften nå utarbeidet en rekke ulike modeller og fargeformler. Her kan du blant annet finne lys som er formet som håndmalt stubbe, kiste, fele og noter, bok eller øltynne. De utskjærte lysene har gjennomgått en lang prosses for å kunne bli til et kunstverk.
Litt historie om hvordan de første lys ble til:
I de første lysene brukte man et stykke bark som ble dyppet i fett fra dyr .Dette ble så hengt opp til tørk før de kunne brukes. Fett fra gris, sau eller ku var det som mest ble benyttet. Også fiskeolje ble brukt til lysstøping.
Senere gikk man over til å bruke bivoks, som ga en bedre lysflamme og en bedre lukt enn fett fra dyr. Lysmakere gikk fra gård til gård, og produserte lys for gårdsfolket. I Japan ble det forsøkt å koke innsekter for å se om det kunne brukes som voks til lys. Likeså forskjellige frukter ble benyttet.
Store industrier dukket opp for å masseprodusere vokslys. Den første maskinen til storproduksjon ble laget i 1834 av franskmannen Joseph Morgan.
Her i Norge har man stort sett hørt om talg, voks og stearin innen lysstøping, men til historien hører også bivoks og honninglys. Til glede for oss alle, finnes det håndverkere i flere land som har tatt vare på dette fine håndverket.
Et levende lys gir hver og en av oss lys og varme i mørketiden, glede og kjærlighet der flammen uttrykker liv, lys ,varme og ikke minst minner.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)