Nyttig tips til dere som planlegger å sette løvetannvin!

Troro - the artist behind har kommet med et godt tips hvis du planlegger å sette løvetannvin: Plukk kronbladene på åkeren - ikke ta av blomsterhodene og ta de med hjem. Løvetannblomsten lukker seg når du tar av stilken!!! Slik unngår du et utrolig arbeid. Takker for kjempesmart tips. Dette likte jeg.
Herved overlevert laila på druen som skal prøve seg på løvetannvin neste år! Lykke til.

Inger Maries råd om løvetann og nesle

Inger Marie Theodorsen har vokst opp med bruk av nesle, løvetann, karvekål og groblad. I 1987 - 88 - 89 - 90 var hun fast kursdeltager hos en av Norges fremste urtespesialister, Solveig Walle. Har også skolering innen urtekosmetikk. Siden 1991 har hun drevet med omvisning i egen urtehage, kursvirksomhet og reist rundt på Østlandet og holdt foredrag med lysbilder.

Nesle
Neslen motvirker jernmangel i blodet og tilfører kroppen det meste av mineraler som du trenger. Den er blodrensende , blodsukkersenkende. Hjelper mot urinveisykdommer og den er lett avførende. Hjelper også ikke minst mot revmatiske smerter, og skal også fremme hårveksten. Den skal også dempe, ja til og med fjerne eksem.

Nesle-juice

• 5-6 stk unge nesleskudd uten blomster.
• 2 1/2 - 3 dl vann
• 1/2 - 1 appelsin

Kjøres i hurtigmikser til en masse. Trekkes (uten varme) i 20 minutter. Siles.

Løvetann hjelper mot:

• gallelidelser og leversykdommer
• sukkersyke, hudkløe og utslett
• fordøyelsesbefordrende
• gikt og revmatisme stoffskiftesykdommer, gulsot
• Den er svette- og urindrivende, blodrensende og blodfortynnende
  

Bruk av løvetann
Alle urter skal plukkes i full sol! Til salater brukes friske rå røtter og unge blader
Blomsterstengelen hjelper ved kroniske leverbetennelser, 5-6 stykk per dag. De hjelper også ved sukkersyke, opptil 10 per dag. Så lenge løvetannen står i blomst.
LØVETANNBLOMSTERer nydelig stekt i olivenolje. Lekkert tilskudd på middagsfatet. Man kan også steke unge blader.

LØVETANNVIN lager man kun av blomstene uten den grønne hamsen.

LØVETANN-TE

1 toppet teskje med hakkede røtter og 1/4 liter kaldt vann trekkes natten over uten varme. Varmes neste dag til kokepunktet (OBS: skal ikke koke). Siles.
Denne mengden drikkes 1/2 del før frokost og 1/2 del etter frokost i små slurker.
Du kan også bruke blader til te, men bruk unge blader, for de forvokste er meget bitre. Det anbefales å dekke til bladene så sollyset ikke kommer til, da det er sollyset som fremmer bitterheten i løvetannbladene. Dette gjøres med blader du skal bruke til te og salat.

LØVETANNSIRUP

4 toppede håndfulle løvetannblomster legges i 1 liter kaldt vann og bringes langsomt til kokepunktet.
Ta kjelen av platen og la det stå natten over. Siles neste dag. Press saften godt ut av blomstene. Rør så inn 1 kg. råsukker i saften og tilsett 1/2 sitron i skiver.
Kjelen settes uten lokk på komfyren på laveste trinn (for å bevare alle vitaminer). Så fordamper væsken uten å koke. Avkjøles.
Gjenta oppvarmingen og avkjølingen 2 - 3 ganger.
Sirupen må ikke være for tykk, da vil den krystallisere seg. Den må heller ikke være for tynn, da blir den sur.
Sirupen passer som pålegg og til kake.

Kilde: Østfold urtelag

Tones matside

Lekker og solid matside med vekt på middelhavsmat, bruk av urter m.m. Gå på besøk og la deg inspirere. Det gjorde jeg og har aldri angret på det! Her kan du virkelig bli en stund.

Tones matside

Squash i Tahin - Koussa bi Tahineh

Squash er også kjent som zucchini eller courgette og tilhører gresskarfamilien. Høstes når de er små og umodne. Fargen varierer fra grønn til grå, fra gul til nesten svart. Hvitløk, tomater og urter går godt til den milde smaken.

Tahin er en sesamolje, sesampasta eller sesamkrem du får kjøpt på glass i Tyrkiske matbutikker.

Dette trenger du:

• 2 store norske squash (eller 6-8 små libanesiske squash)
• 1 stor hvitløkbåt
• 1/4 kopp Tahin (sesamolje)
• 1/4 kopp med saften fra en sitron
• 1 spiseskje salt
• 3 spiseskjeer olivenolje
• Noen få mynteblader til pynt eller 1 spiseskje finhakket persille
  

Slik gjør du:

• Kok squashen i vann til de er ferdigkokte
• Ta squashen opp av vannet og legg dem til avkjøling
• Når de er blitt tilstrekkelig kalde (ok å ta i dem), fjern stilken, del dem opp i skiver og legg dem til tørk i 10 minutter (hvis du bruker squash av stor størrelse)
• Putt hvitløkbåten og saltet i en food processor og kjør til hvitløken er finkuttet
• Tilsett squashen og kjør food processoren en runde til
• Tilsett Tahin og sitronsaft og kjør prosessoren til massen har tyknet
• Massen puttes i fryseren i 30 minutter
• Serveres på en tallerken pyntet med mynteblader eller finkuttet persille
• Til slutt helles olivenolje rundt myntebladene

I følge kildene er dette en libanesisk rett fra "Meze" som betyr forett. Kan også brukes som en form for dip, hvor godt hjemmebakt brød dyppes i den som så spises med stekt squash, omelett eller frityrstekte poteter. Anbefales å prøve seg fram for norske ganer, også når det gjelder tilsetningen av tahin, salt og sitron. Lykke til med kokkeleringen til deg og til meg.

Kilde:

Oppskriften er publisert på bloggen til Beit el Founoun & Dignity Project. Gå inn på siden får å ta en titt på illustrasjonene til oppskriften. Flotte bilder som inspirerer og gir deg "vann i munnen". Se linkhenvisning nederst på siden.

Likører av naturens blomster og urter

Røsslyngblomstlikør er en behagelig drikk som smaker skog

• 35 cl sprit
• 1-2 dl røsslyngblomster
• 1/2 dl flytende honning

• Risp av de små blomstene (det går med ganske mange blomster til en flaske)
• La det trekke i to uker
• Søt med flytende honning

Løvetannlikøren har en klar og vakker gul farge. Smaken er aromatisk med en anelse bitterhet

• 2-3 dl av bare det gule på blomstene
• 35 cl sprit
• 2 dl sukker
• Saften av 1/2 sitron

La den trekke i en uke!

Sannas urtelikør har en rødbrun farge, og er meget vakker

• 5 dl sprit
• 1 dl sukker
• Liten kvast sitronmelisse
• Liten kvast salvie
• Liten kvast basilikum
• Liten kvast muskatsalvie
• Liten kvast rosmarin
• Et blad agurkurt

Urtene fikk trekke i seks timer og deretter silt fra. Sukkeret ble tilsatt, og glasskrukken med likør satt i skapet.

Det er ganske vanskelig å prøve seg fram til oppskrifter på urtelikører. Anbefales å lage essenser som man blander ut med sprit og sukker. For å lære seg de forskjellige kryddernes egenskaper, kan man legge hver urt i 1/2 dl sprit og la dem trekke noen timer før man smaker. En del urter blir beske hvis de får stå for lenge, for eksempel mynte og sitronmelisse. Rosmarin og isop skal helst tørkes for at bitterstoffene skal forsvinne og smaken komme bedre frem. Rosmarin er ekstra viktig for smaken. Oregano (bergmynte) og basilikum er herlige. Vær forsiktig med mynte.

Mjødurtlikør smaker som noe man aldri tidligere har smakt.

Hvis du er på jakt etter mjødurten, oppsøk våte landskap som myr, fuktige enger, vassdrag og ferskvannskanter. Planten er flerårig, har kremhvite små blomster og kan bli 0,5-1,5 m høy. Duften er karakteristisk og bedøvende - sterk! Når den blomstrer i juli, henger duften over hele området. I eldre tid ble den brukt som tilsetning i mjød, derav det norske navnet.

• 35 cl sprit
• 5-6 blader av mjødurt
• 2 dl hvit sirup eller sukkerlake
• 1 dråpe grønn konditorfarge eller litt spinatfarge

La det stå i to uker og sil fra. Konditorfargen gir sammen med likørens egne brungule farger, en vakker grønn nyanse. Hvis man skal farge med spinat, må man forvelle den før man presser grønn væske ut av bladene.

Kjærlighetslikør - en mindre strevsom variant enn oppskriftene på elskovsdrikker man finner i gamle bøker:

• 35 cl sprit
• Det tynne, gule skallet og saften av 1/2 sitron
• 1 dl flytende honning
• 1 dl sukker
• 1 kanelstang
• 5 ss koriander (høres kanskje mye ut, men det stemmer)
• 5 fennikelfrø
• Tørket salvie, en klype
• Tørket rosmarin, en klype
• Tørket basilikum, en større klype
• Et par hakkede mandler
• Noen lavendelblomster
• Litt safran for kjærlighet og farge

La den trekke i minst en måned, smak på sødmen og la den hvile et halvt år. Ta den opp en kjørlig kveld og hell forsiktig slik at den ikke blir grumsete av bunnfallet. By din kjære et glass og nyt effekten.... Du vil bli overrasket!

Ikke glem å samle morsomme flasker til å ha likøren i. Brukthandlerne har et stort utvalg av flasker/karaffler/glasskrukker du får kjøpt for en rimelig penge. Og merk likøren!!! Man tror man husker, men..... det gjør i alle fall ikke jeg.

Kilde: Sannas likørbok 1994

Hvordan framstille likør?

Standardoppskrift på hvordan du kan lage bærlikør

• Ta en stor flaske og fyll den halvfull med bær (fryste bær kan også brukes!)
• Hell over 35 cl sprit
• La flasken stå
• Sil vekk bærene etter en måned og søt med 2-4 dl sukker.

Ønsker du en tykkere og fyldigere likør, kok en sukkerlake så konsentrert som mulig. Bruk aldri melis til likør!!! Det anbefales å bruke hvit sirup (kjøpes i Sverige) som er en ferdig sukkerlake (7 dl sirup = 500 gr sukker). Flytende honning kan også anvendes, men husk at den i tillegg til å være et søtningsmiddel, er et krydder.

• La det stå minst en måned til, gjerne litt lenger
• Rist på flasken av og til så sukkeret løser seg opp og blander seg med spriten

Fruktlikør lages på omtrent samme måte. Skjær frukten i biter og hell alt sammen på en krukke. Urtelikør kan derimot ikke lages etter noen standardoppskrift. Her må man bare prøve seg fram.

De som krydrer sitt eget brennevin, pleier alltid å anbefale brennevin 45 % på grunn av det lave alkoholinnholdet. Det sies at smakene kommer bedre frem i svakere sprit. Når man lager likør, skal man velge så sterkt sprit som mulig. Frukt, bær og sukkerlake tynner ut spriten, og hjemmelagde likører får nesten alltid lavere alkoholinnhold enn de ferdigkjøpte.

Man kan benytte sprit som:

• Brennevin 45 %
• Brennevin 60 %
• Vodka
• Konjakk
• Eau-de-vie
• Rom
• Gin
• Whisky
• Arak

Det vanligste er å velge sprit med nøytral smak som brennevin 45 %, 60 % og vodka. I fjor laget jeg likør av Eau-de-vie (i seg selv litt krydret) med stort hell. I år har jeg valgt 60 %, fordi jeg ønsker en likør med snert! Den som lever får smake... Ønsker man en ekstra smakstilsetning, kan man tilføre 1-2 glass rom, gin eller arak som gir mye smak. Tilsetter du disse spritslagene, må likøren lagres lenger, fordi det tar tid før smakene blander seg.

I gamle likøroppskrifter er det alltid med mye nellik, kanel og muskat. Personlig bruker jeg 2-3 solbærblader, et par kanelstenger og 4-5 nellikspiker. Nellik gir en spesiell og kraftig aroma. Kanel runder av og forhøyer smaken uten å dominere. Det samme med solbærbladene.

Av andre krydder du kan benytte er:

• Korianderfrø - runder og forhøyer smaken
• Kardemomme - karakteristisk smak
• Vaniljestang gir sødme
• Et blad malurt eller et par rognebær gir et snev av bitterhet (må ikke ligge på sprit mer enn et par timer)
• Anis, stjerneanis og kjørvel - gir sødme og tydelig lakrissmak
• Einebær - sødme og ligner på gin
• Sitronskall - godt til plommelikør! Bruk bare en liten bit.
• Bitre mandler skal man være veldig forsiktig med
• Knuste steiner av kirsebær, plommer, slåpetorn, aprikoser og ferskener kan aldri ødelegge en likør - kun gi en vidunderlig ekstra aroma.

Likør som er søtet med sukker, kan plasseres i solvinduet - sukkeret løser seg opp raskere. Har du sukret med lake eller sirup, kan du sette den i et skap eller spisskammers.

Frukt og bær skal siles gjennom en vanlig sil. Filtrer så likøren gjennom et finmasket tøy eller filter (nylonkaffefilter). Legg plastfolie eller en tallerken over filteret slik at ikke aromaen og alkoholen forsvinner!

Ønsker du å tilføre likøren ekstra farge, kan du bruke:

• Spinat
• Blåbær
• Kirsebær
• Perikum
• Safran
• Gurkemeie

Likøren blir ikke ødelagt av å lagres noen år. Det værste som kan skje er at fargen blir blassere. Setter du likør nå, vil jeg anbefale å la den godgjøre seg fram til jul. Tenk deg en kald, mørk førjulskveld foran peisen med et glass likør som bærer bud om ny vår og sommer? Da snakker vi om sanselig nytelse... Må bare oppleves!

Livets vann eau - de - vie

Når man leser gamle bøker om krydder og urter, innser man hvor stor tillit folk hadde til naturen før i tida. Planter kunne hjelpe mot alt. Lag ditt eget livets vann, ta så et lite glass og kjenn forvandlingen!

Du må ha med:

• Dill for å bli klok
• Anis for å få gode drømmer (dessuten hjelper det mot luft i magen)
• Kjørvel for vennskap
• Persille for den sanselige kjærligheten
• Malurt mot sjøsyke
• Kvann mot trolldom
• Noen roser for det hjelper mot alt
• Rosmarin for hukommelse
• Sar for mannens potens
• Salvie mot pest
• Karve som beskytter mot utroskap

Hvordan brygget smaker?

Litt bittert og litt søtt - akkurat som livet selv!

Kilde: Sannas likørbok 1994

Likøren så dagens lys i middelalderen

Det sies at det var araberne som først lyktes i å destillere sprit, men sikker er man ikke. Brennevinets tidlige historie ligger i mørket, og mytedannelsen rundt emnet er stor. I begynnelsen var det alkymister som eksperimenterte med sprit i håp om å kunne framstille universalmedisinen. Det nye magiske middelet spredde seg raskt til klostrene der de, blant annet, framstilte urte- og krydderviner. Da sykdommen herjet i middelalderen, fikk de nye drogene stor utbredelse.
Italia på 1300-tallet var preget av pesten. Menneskene var redde og måtte beskytte seg. Handelen med vidundermidler og legemidler var stor. Apotekere og munker utvekslet og finslipte sine oppskrifter. Droger med alkohol og urter ble søtet med honning (i dag anbefales hvit sirup du kan få kjøpt i Sverige), og ble en populær handelsvare. Et lite glass urtemedisin virket oppkvikkende og fikk pestens svarte slør til å vike unna. Det var på denne tiden og noen århundrer fremover at de gode klosterlikørene oppsto. Den første virkelige populære likøren i Italia het Rosoglio, og besto, blant mange ting, av rosenblader og en urt som i Norge kalles soldugg. Oppskriften på Benedictine ble komponert av munken Bernardo Vincelli i 1510, men kunnskapene om sammensetningen av de 29 urtene hadde vokst frem over lang tid. Grønn Chartreuse, som kommer fra kartusianermunkenes kloster La Grande Chartreuse (nord for Grenoble), er kjent for å inneholde 200 ulike urter!
De mest berømte likørene har altså aner tilbake til middelalderen, og var i begynnelsen kun til medisinsk bruk. De er oppbygd rundt ingrediensene konjakk, urter og honning, men oppskriftene er naturligvis hemmelige. Først på 1400-tallet anvendes likør som berusende nytelsesmiddel, og markedet vokser raskt. Spriten destilleres av korn, og skikken med å bruke brennevin spredte seg nordover til land som Tyskland og Russland. Brennevinet rant lett ned i folks struper uten å være verken søtet eller krydret med urter. Yrkesgruppen destillatører har oppstått.
I Norden må man helt tilbake til 1600-tallet før brennevinet ble folkeskikk. Drikkingen ble snart et landsomfattende problem. Vanlige mennesker drakk for det meste ukrydret brennevin, men også fine, berømte merker som Rossolis, Danzigerbrennevin, Goldwasser og Pomerans. Troen på drammen som vidundermiddel var stor. Det fantes brennevin mot magevondt, kjærlighetssorg og benverk. Folk lærte fort å krydre sitt eget brennevin. Karve, perikum og heggebær fantes like rundt hushjørnet, og ble puttet på flasken. Krydderet skulle være bra for kroppen, men skulle også skjule den rå fuselsmaken.
Forskjellen mellom det som het liqueur og det som kaltes brennevin var meget uklar. Kikker man i gamle oppskriftsbøker, finner man brennevin som inneholder både bær, sukker og krydder. Cajsa Warg skriver i sin kokebok fra midten av 1700-tallet om sitronbrennevin, pomeransroyal og et tjuetalls andre interessante likører. Hun kaller dem alle for brennevin. Først når den ordentlige publikasjonen om likørfremstilling kommer ut i 1799, defineres likør som krydret og søtet sprit. Fattige søtet sin sprit med einer. De rike hadde råd til å søte med kostbart, importert rørsukker.
I løpet av 1800-tallet ble det utgitt flere veiledninger for hvordan man tilbereder sin egen likør (de fleste skrevet av menn). Både navn og ingredienser var meget fantasifulle. I kokebøker skrevet av kvinner, ble likørene laget av ingredienser man finner rett utenfor hageporten.
Likør anses i dag for å være en kvinnedrikk (umandig drikk). Da drinkene gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1900-tallet, mistet drikken sin status.


Kilde: Sanna Töringe og Anette Åberg 1994

Hvorfor ikke bake en eplekake til epledagen 17.oktober og inviter noen gode venner på kaffe?

Det finnes mange varianter av eplekaker og paier. Her kommer en oppskrift som er enkel og god, og som du "ikke" kan mislykkes med. Hvorfor gjøre ting vanskelig når det kan være enkelt?! Er du ingen kløpper med bakesleiva, er det heldigvis lenge til 17.oktober...Kakeoppskriften har gledet meg i mange år, men kilden kjenner jeg dessverre ikke.

Dette trenger du:

• 200 g smør
• 3 dl sukker
• 3 egg
• 3-4 dl hvetemel
• 1/2 ts bakepulver
• 4 mellomstore epler
• Litt kanel, sukker og 50 g hakkede mandler til å strø oppå

Slik gjør du:

• Rør smør og sukker hvitt
• Rør inn eggene, ett og ett
• Ha i mel blandet med bakepulver
• Ha røren i en smurt rund form
• Skrell eplene, ta ut kjernehus og skjær i båter
• Legg eplebåtene oppå røren
• Dryss over sukker, kanel og hakkede mandler

Stekes i ovn, 200 grader ca. 45 minutter. Serveres lun med is!

For å oppnå et godt bakeresultatet, bør ingrediensene være tempererte - ha samme temperatur. Don't break a leg!

Urtekjeks

Du trenger:

• 1/2 l hvetemel
• 1/2 ts salt
• 1 ts bakepulver
• 2 ss karve, eller en blanding av oregano og timian (andre kryddersorter kan selvfølgelig benyttes)
• 4 dl smeltet smør
• 4 dl sukker
• 1 ss revet sitronskall
• 1 egg
• 2 ss melk

Slik gjør du:

• Bland mel, salt, bakepulver og urtene for seg
• Rør smøret med sukkeret og sitronskall
• Bland inn egg og melk
• Rør melblandingen i litt etter litt.

Deigen settes i små klatter med to teskjeer på smurt plate som settes nederst i varm stekeovn. Stekes ca. 15 minutter ved 200 grader til de er lysebrune. Er du så heldig å ha tørkede villplanter på lager, kan dette bli utrolig spenstige kaker. Server en kopp urtete til småkakene som vil forsterke smak og velvære!

Kilde: Inger L. Egeland og Steinar Myhr

Soppmarmelade

Til alle som har "soppsjuka"!
Her følger oppskriften på en soppmarmelade som kan serveres som tilbehør til fugl, vilt, stek, skarpe oster o.a. Holdbarhet: 1 år.

2,4 kg traktkantareller (150 g tørket sopp)
2 middels store løk
3 revne gulrøtter
25 steinfrie svisker
1-2 ss rosapepper (eller tørkede rognebær)
1-2 ss hvitpepper
1-2 kryddermål cayenne
2-3 ss fersk ingefær
1-2 pk kanelstenger
2-3 ss revet fersk pepperrot
2-3 ts salt

Lake:

1,2 liter vann
0,45 liter eddik 12 %
1,6 liter farin

12 % eddik lages slik:

1 del 35 % eddikessens blandes med 3,7 deler vann

Soppen renses og kokes noen minutter - kast kokevannet. (Tørket sopp legges i en liter vann og varmes opp. Kokes noen minutter - kast kokevannet)Klem ut vann av soppen, og del den grovt. Kok opp laken under omrøring til den blir klar og seig. Løken skjæres i små biter. Pepperot og ingefær rives. (Eller du kan strimle det og koke i gaspose sammen med kanel og pepper. Fjern posen til slutt) Sopp, svisker, løk og det øvrige has i laken. Kokes 1,5 timer på svak varme til en seig konsistens. Helles på varme, rene glass. Lagres kjølig.

God sopptur!