2006 ga Annar By fra Elverum ut sin Cd "Folk, Gitar & Sang". Geir Hovensjø i Østlendingen snudde terningen til seks!! Aktuell med forestillingen "Etter'n Guttorm" sammen med tre andre folkemusikre fra Hedmark fylke. Tradisjonsbæreren Guttorm Flisen (1908-1992) fra Elverum ville fylt 100 år i 2008.
En mann, en stemme, en enslig akustisk gitar og en fot som stamper takten. Ikke noe mer – og likevel er dette ALT. Alt musikk dreier seg om. Arv, historie, musikalitet, dyktighet, nerve, inderlighet, kjærlighet. Jeg hører på albumdebuten til Annar By (30) fra Elverum. Jeg og mange andre har vært obs på ham en stund, og irritert oss litt over at det han viser på scena ikke har kommet ut på plate. Men nå er den her, innspilt på Finnskogen, med nitten gamle folkemelodier vridd over i Annars lei, et dokument over folkemusikkens universelle karakter, utvidet med moderne impulser, slik vi kan høre det i vår tids nyere folk-musikk fra USA og Storbritannia. Det er mye som gjør det.
Annar er utdannet kveder, og hans sang har tydelige innslag fra den gamle norske tradisjonen. Han vrenger litt skakt på tonene, men ikke for mye. Han smører aldri tjukt på, det lyder enkelt, tydelig, ærlig og oppriktig. Og gitarspillet! Bare fantastisk hva det går an å få til med fingerspill på en kassegitar uten noen form for studiojuks. Han lar gitaren synge sammen med seg – på samme måte som en haug strengeinstrumenter gjør i folkemusikken på alle kanter nord og sør for Middelhavet og helt bort til sitarens India. Teknikken er briljant og original, det er til tider vanskelig å forstå at det går an å få så mye ut av seks strenger, men det er aldri snakk om noen mesterskapsaktig oppvisning. Det er bare slik det er nødt til å være.Repertoaret er hentet fra diverse lokale kilder; her er klagesanger om ulykkelig kjærlighet i det gamle klassesamfunnet, oppriktige salmetoner, instrumental gammaldans og små humoristiske innslag. Det er nesten skummelt å bli minnet på hvor rett på sak de gamle tekstene kunne gå. Livets sorger og gleder og Gud og brennevin og Jesus omtales uten den minste form for moderne ironi og fixfax. Hvorfor kan ikke flere av vår tids tekstskriblere våge å plumpe uti på samme måten? Kanskje vi kunne få noe som betyr noe igjen…
Kilde: Østlendingen, Geir Hovensjø
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar