Dagny Juel er kjent som en av kvinnene i kretsen av unge skandinaviske kunstnere i Berlin i 1890-årene. Hun var utdannet pianistinne, og skrev både dikt og skuespill.
Dagny ble født i Kongsvinger 8. juni i 1867, og var en av fire døtre til distriktslege Hans Lemmich Juell og Minda Blehr. 1875 flyttet familien til Rolighet.
Dagny studerte musikk i Kristiania og i Berlin. Søstrene Juell er godt kjent fra sine opphold i Kristiania. Forfatteren Barbara Ring skrev slik om kvinnefirkløveret fra Kongsvinger:
"Forholdene var ikke større end, at vi straks blev oppmerksom, naar en fremmed pen dame viste sig paa Karl Johan i middagstiden, Juellerne fra Kongsvinger var vel kjendt, de var like vakre alle".
Dagny var opprøreren i Juell-familien. I Berlin var hun med i kunstnerkretsen som holdt til på vertshuset "Zum Schwarzen Ferkel", hvor også Strindberg, Munch og andre av datidens store kunstnere vanket. Der traff hun den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. De giftet seg i Berlin 1893 og fikk etter hvert to barn, Zenon og Iwa. De bosatte seg i Berlin, men tilbragte mye tid på Rolighed. Senere flyttet de til Polen.
Dagny var hele tiden aktiv som pianistinne, hun ga konserter og pianotimer. Hun skrev også poesi og prosa. Hun skrev 14 dikt, fire skuespill, en novelle og fire prosa-lyriske tekster. De prosa-lyriske tekstene og to av skuespillene ble utgitt mens hun levde. Resten av tekstene er utgitt senere.
Dagny og hennes mann levde svært turbulent, og ekteskapet endte tragisk. En ekstrem beundrer av Dagny og Stanislaw fra kunstnerkretsen i Polen, Wladyslaw Emeryk, inviterte familien til seg i Tbilisi. Hennes mann nektet å bli med, og Dagny og sønnen Zenon reiste med Emeryk. Den 5. juni ble Dagny funnet død i et hotellrom i Tbilisi. Emeryk hadde skutt henne mens hun satt i en lenestol, og han skjøt etterpå seg selv. Det er aldri blitt klart hvorfor han drepte henne, om det var av sjalusi, eller om mannen rett og slett var sinnsforvirret. Dagny Juel ble gravlagt i Tbilisi, og graven hennes finnes fortsatt på kirkegården der.
Dagny Juel fikk av samtiden et slags skjøge-stempel, og hennes kvaliteter som kunstner fikk ikke den oppmerksomheten de fortjente. Først langt inn i vårt århundre ble interessen for Dagny Juels kunstneriske arbeider vakt, både i Norge og i Polen. Fra 60-tallet og frem til i dag har en rekke artikler og tre biografier blitt skrevet om Kongsvinger-kvinnen, og en polsk-norsk film om Dagny ble laget i 1978. Dette året ble hennes dramaer også utgitt.
Kongsvinger Museum arrangerte en Dagny Juel-uke i 1987, og i 1996 var Kvinnemuseets hovedutstilling "I Dagny Juels fotspor". Til hundreårsminne for hennes død er det åpnet en ny utstilling "Damen i Berlin".
Kvinnemuseet selger Dagny Juels samlede tekster som ble utgitt i 1996.
Kvinnemuseet selger Roar Lishaugens biografi fra 2002: ”Dagny Juel. Tro, håp og undergang”.
Kilde: www.kvinnemuseet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar