I flere tusen år har Gudbrandsdalslågen fraktet smeltevann fra breene i Jotunheimen og ned til Mjøsa. I Lågendeltaet der elva møter Mjøsa, ligger bygda Fåberg som en port til Gudbrandsdalen. At folk har levd her lenge, vet vi ut fra de 6 000 år gamle helleristningene i elvekanten ved Drotten nord for Fåberg. Ristningene av elg viser at dette viltet har vært viktig for menneskene her i uminnelige tider. Samtidig vet vi at møtet mellom Gudbrandsdalslågen og Mjøsa har gitt de beste forhold til et svært rikt fiske. I Gudbrandsdalslågen gyter Hunder-ørreten, en av de ørretstammene i verden som produserer størst fisk. Om høsten trekker også Lågåsilda opp fra Mjøsa for å gyte. Denne lille fisken har - sammen med ørret, sik og harr - vært viktig føde for menneskene som har levd her.
Hammer gård - like ved dagens kirke - har gitt byen navn. Gårdsnavnet er et usammensatt naturnavn som betyr berghammer. Slike naturnavn er typiske for de tidligste gårdene som ble ryddet. Hammer antas således å være av de første som ble etablert i vårt distrikt. De første skriftlige nedtegnelsene forteller at Lillehammer var en liten handelsplass - en kaupang. Navnet Lillehammer ble brukt for å skille stedet fra den større gården Hammer på Storhamar.
Fåberg
Samtidig som de var bønder, var mange av fåbergingene sterkt involvert i det rike fiskeriet i Gudbrandsdalslågen. Og de utviklet teft for handelsvirksomhet. Årsaken var en strategisk lokalisering i overgangen mellom flatbygdene rundt Mjøsa og Gudbrandsdalen. Fåberg var således et møtested hvor veiene på begge sider av Mjøsa møttes og hvor båttransporten om sommeren og sledetransport over isen om vinteren hadde sitt naturlige start- eller stoppested. Fåberg utvikler seg også til ei bygd med mange dyktige håndverkere.
Valget ble Lillehammer
I 1755 etablerte Kanselliråd Hammond en liten kobberfabrikk på husmannsplassen Hammer´n ved Mesnaelva, akkurat der dagens bryggerikvartal ligger. Ser vi bort fra sagbruk og møller som hadde benyttet Mesnaelva gjennom mange hundre, kan vi si at dette er starten på industrivirksomheten i Lillehammer.
På tidlig 1800-tall er det flere kommisjoner som utreder hvor en fremtidig innlandsby skal ligge. Valget står til slutt mellom Lillehammer og Hamar. Det endelige valget faller på Lillehammer, og i 1827 blir kjøpstaden Lillehammer opprettet. Avgjørende for valget er Mesnaelva og dens muligheter for å utnytte fossekraften til fremtidig industriell virksomhet.
Den første bebyggelsen
Byens første bebyggelse er i området rundt Hammer gård, ved kirken. Etter hvert blir Storgaten fra parken i syd mot Mesnabrua utbygd, og byens handelssentrum blir liggende her. Den nye byen har vanskelige første år. En vesentlig årsak kan være kulturkonflikten som oppstår mellom de lokale bøndene og de første bybeboerne, som i all hovedsak er innflyttere. Kommunikasjonene er heller ikke de beste; i 1830-årene måtte en forvente å bruke opptil et par uker for å frakte varer innover til Kristiania.
Ludvig Wiese
Byens første ordfører er bergenseren Ludvig Wiese, en entreprenør som brenner for den nye tid med dens forbedringer i teknologi og samferdsel. Han tar sterkt til orde for at det må gå moderne båter på Mjøsa, dampskip som kan forbedre vare- og persontransporten. Etter mye motgang greier han i 1839 å få etablert et lokalt dampskipsselskap. Høsten 1840 blir Jernbarden, Norges første jernskip, sjøsatt ved Minnesund. Med dette revolusjoneres transporten over Norges største innsjø, og reisetiden som før kunne strekke seg opptil et par uker ved hjelp av ro- og seilbåter, kan nå gjennomføres i løpet av ett døgn.
Med kommunikasjonsrevolusjonen på Mjøsa skyter utviklingen av bysamfunnet endelig fart. I 1847 står igjen Ludvig Wiese bak byggingen av et nytt dampskip, Dronningen. Hun klinkes sammen på Hagafetten sør for Lillehammer brygge. På tidlig 1850-tall blir så de første dampskipene på Mjøsa solgt til engelske kapitalinteresser, som også er sterkt involvert i byggingen av Norges første jernbane mellom Kristiania og Minnesund. Ludvig Wiese samarbeider tett med engelskmennene, og etter som deres eierskap raskt resulterer i høyere priser på dampskipene, blir de raskt upopulære - og Ludvig Wiese med dem.
Skibladner
Som en reaksjon på dette opprettes i 1853 Opplandske Dampskipselskap. I 1856 blir deres første skip, Færdesmannen, sjøsatt. Skibladner kommer i 1856. Et meget moderne passasjerskip med alle datidens fasiliteter og samtidig Norges hurtigste! Norges hurtigste skip er den også ved ombyggingen i 1888. I dag er "Mjøsas hvite svane" verdens eldste hjuldamper i operativ drift!
Industrivekst
Etter hvert kommer flere fabrikker langs Mesnaelva. I 1847 går en rekke kjøpmenn og gårdbrukere sammen om å etablere Lillehammer Brenneri på husmannsplassen Hammeren, der hvor den lille kobberfabrikken ble etablert på midten av 1700 tallet. Kort tid etter utvides bedriften til også å omfatte bryggerivirksomhet. Byggeleder er Erik Bue, byens egen "Petter Smart" med en rekke avanserte oppfinnelser.
Industrivirksomheten skyter fart utover på 1800 tallet, og etter hvert blir det en mangeartet industriaktivitet langs hele nedre del av elva. En av fabrikkene er Gudbrand Larsens Pipefabrikk. Her fremstilles og utskjæres høykvalitetspiper i merskum. Lillehammer-pipene blir byens første internasjonalt kjente varemerke.
Jernbane, gatelys og bil
Generelt kan en si at vekstperiodene i byen har vært knyttet til forbedringer av kommunikasjonen. Den andre kommunikasjonsrevolusjonen kommer da jernbanen føres fram til byen i 1894. Samme året bygges et av Norges første elektrisitetsverk - i Mesnaelva ved Helvetesfossen ovenfor bryggeriet. Dermed får byens stolte innbyggere elektrisk lys i hovedgaten. Jernbanens ankomst gir ny vekst i Lillehammer-samfunnet. I 1896 blir Norges første bil satt i drift mellom Tretten og Ringebu i Gudbrandsdalen.
Lillehammers første bil anskaffes av farger Skar i Elvegata i 1904. Som seg hør og bør blir byens første bileier også byens første bilsakkyndige! Bilhistorien får du bedre innblikk i ved å besøke Norsk Kjøretøy Historisk Museum.
Anders Sandvig
I 1885 kommer den unge tannlegen Anders Sandvig til byen på en slede over Mjøsisen fra Gjøvik.
Den unge nordmannen har vært i Tyskland og videreutdannet seg i tannlegefaget. Imidlertid har han pådratt seg en alvorlig lungesykdom og fått beskjed om at han høyst sannsynlig ikke har lenge igjen å leve. Samtidig har han også fått sterke anbefalinger om å dra til et sted med sunn luft. Valget falt på Lillehammer-området som har ry på seg for sitt gode klima for "brystsvake". Naturen og klimaet tiltrekker seg også et stadig økende antall turister.
Luften og omgivelsene må ha gjort tannlegen godt, for i løpet av kort tid etablerer han praksis på et meget høyt faglig nivå. På fritiden starter han etableringen av det som under hans ledelse skal utvikle seg til å bli Nord-Europas største friluftsmuseum, blant annet er knyttet til formidling av bondekultur og håndverkstradisjoner fra Gudbrandsdalen.
Maihaugen er i dag en av Norges mest kjente turistattraksjoner der den ligger idyllisk til sør i Lillehammer.
Kunstnerne
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet kommer etter hvert en rekke
kunstnerpersonligheter til Lillehammer-området. Bjørnstjerne Bjørnson bosetter seg på Aulestad i Gausdal. Han er en av Norges store forfattere og kulturpersonligheter med synspunkter og meninger om det meste. I 1903 får han Nobels litteraturpris.
I 1919 bosetter Sigrid Undset seg i Lillehammer. Hun kjøper stedet Bjerkebæk og skriver i de kommende årene romanene om Kristin Lavrandsdatter, som i 1927 skal gi henne Nobelprisen i litteratur.
Kunstmalere tiltrekkes også av Lillehammer, og tidlig på 1900-tallet er her en hel koloni. I ettertid får de tilnavnet Lillehammer-malerne. At området blir et yndet sted, skyldes nok bare naturen og motivene, men også at lokale mesener vet å verdsette kunsten. Kjøpmann Lunde er en av disse. I 1927 skjenker han sin malerisamling til byen, som dermed får en betydelig kunstgave. Siden utvikles denne med senere donasjoner og oppkjøp. I dag er Lillehammer Kunstmuseum en av Norges mest kjente kulturinstitusjoner.
Kilde: Lillehammer Bryggeri
fredag 7. november 2008
Birkebeinerne
I 1205 var det borgerkrig i Norge; birkebeinere kjempet mot baglere. I jula det året ønsket birkebeinerne å frakte det lille kongsemnet Håkon i trygghet til Nidaros. Veien gikk gjennom Mjøsdistriktet. På Hamar turte de ikke å være fordi biskopen der var en sterk tilhenger av baglerne. De reiste derfor videre til Lillehammer.
Etter å ha ligget i skjul hele jula, skal de videre nordover, men velger å ikke ta "kongeveien" gjennom Gudbrandsdalen, fordi de anser dette som for risikabelt. I stedet tar de skiene fatt og går over fjellet til Østerdalen. To av de beste skiløperne - Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka - tar Haakon med seg og går i forveien, Mor til Haakon, Inga fra Varteig er også med i følget.
Ifølge sagaen ryker de ut for et forferdelig uvær, men kommer seg helskinnet over.
Som vi vet vokste Haakon opp til å bli en av de mektigste kongene Norge har hatt. Den strabasiøse turen på ski over fjellet med det lille kongebarnet er grunnen til at Lillehammer som verdens eneste by har en skiløper i byvåpenet. Hendelsen blir hvert år markert med Birkebeinerrennet som går mellom Rena og Lillehammer. Dette er Norges mest prestisjefylte turrenn, og alle deltakere må bære en sekk på 3,5 kg til minne om kongebarnet. I de senere år har vi også fått et eget kvinneskirenn, Inga Låmi, hvor fokuset settes på kongemoren Inga.
Kilde: Lillehammer Bryggeri
Etter å ha ligget i skjul hele jula, skal de videre nordover, men velger å ikke ta "kongeveien" gjennom Gudbrandsdalen, fordi de anser dette som for risikabelt. I stedet tar de skiene fatt og går over fjellet til Østerdalen. To av de beste skiløperne - Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka - tar Haakon med seg og går i forveien, Mor til Haakon, Inga fra Varteig er også med i følget.
Ifølge sagaen ryker de ut for et forferdelig uvær, men kommer seg helskinnet over.
Som vi vet vokste Haakon opp til å bli en av de mektigste kongene Norge har hatt. Den strabasiøse turen på ski over fjellet med det lille kongebarnet er grunnen til at Lillehammer som verdens eneste by har en skiløper i byvåpenet. Hendelsen blir hvert år markert med Birkebeinerrennet som går mellom Rena og Lillehammer. Dette er Norges mest prestisjefylte turrenn, og alle deltakere må bære en sekk på 3,5 kg til minne om kongebarnet. I de senere år har vi også fått et eget kvinneskirenn, Inga Låmi, hvor fokuset settes på kongemoren Inga.
Kilde: Lillehammer Bryggeri
torsdag 6. november 2008
We are Earth...
It's time to act, and it's time to become one voice. The 'WeAreEarth' collaboration project requests a united front to express LOVE, PEACE, POSITIVITY and THE EARTH, through creativity. Inspired by a need to make a brighter future for our children and our children's children.
POSITIVITY - Please respond with your heart, and inspire many.
onsdag 5. november 2008
Gandhi's Principles
Truth
Gandhi (1869 - 1948) dedicated his life to the wider purpose of discovering truth, or Satya. He tried to achieve this by learning from his own mistakes and conducting experiments on himself. He called his autobiography The Story of My Experiments with Truth. Gandhi stated that the most important battle to fight was overcoming his own demons, fears, and insecurities. Gandhi summarized his beliefs first when he said "God is Truth". He would later change this statement to "Truth is God". Thus, Satya (Truth) in Gandhi's philosophy is "God".
Nonviolence
Although Mahatama Gandhi was in no way the originator of the principle of non-violence, he was the first to apply it in the political field on a huge scale. The concept of nonviolence (ahimsa) and nonresistance has a long history in Indian religious thought and has had many revivals in Hindu, Buddhist, Jain, Jewish and Christian contexts. Gandhi explains his philosophy and way of life in his autobiography The Story of My Experiments with Truth. He was quoted as saying:
"When I despair, I remember that all through history the way of truth and love has always won. There have been tyrants and murderers and for a time they seem invincible, but in the end, they always fall — think of it, always."
"What difference does it make to the dead, the orphans, and the homeless, whether the mad destruction is wrought under the name of totalitarianism or the holy name of liberty and democracy?"
"An eye for an eye makes the whole world blind."
"There are many causes that I am prepared to die for but no causes that I am prepared to kill for."
In applying these principles, Gandhi did not balk from taking them to their most logical extremes in envisioning a world where even government, police and armies were nonviolent. The quotations below are from the book "For Pacifists".
Gandhism (or Gandhianism) is a collection of inspirations, principles, beliefs and philosophy of Mohandas Karamchand Gandhi (known as Mahatma Gandhi), who was a major political and spiritual leader of India and the Indian Independence Movement.
It is a body of ideas and principles that describes the inspiration, vision and the life work of Gandhi. The term also encompasses what Gandhi's ideas, words and actions mean to people around the world, and how they used them for guidance in building their own future. Gandhism also permeates into the realm of the individual human being, non-political and non-social. A Gandhian can mean either an individual who follows, or a specific philosophy which is attributed to, Gandhism.
Gandhism is brutal adherence to truth. If it means condemning the practice of untouchability in Hindu society, it means condemning the victimization of Muslim women and coerced conversions to Islam and Christianity in the same breath. Gandhism has no respect for power. No institution or individual is infallible, save God.
Gandhi believed that all humans are susceptible to sinful actions and behavior, and the worst of dictators were essentially the same despite the difference in their lives, beliefs and actions. Despite this, he held firmly that humans had no right to punish each other. He believed punishment to be the responsibility of God.
Kilde: Wikipedia
Gandhi (1869 - 1948) dedicated his life to the wider purpose of discovering truth, or Satya. He tried to achieve this by learning from his own mistakes and conducting experiments on himself. He called his autobiography The Story of My Experiments with Truth. Gandhi stated that the most important battle to fight was overcoming his own demons, fears, and insecurities. Gandhi summarized his beliefs first when he said "God is Truth". He would later change this statement to "Truth is God". Thus, Satya (Truth) in Gandhi's philosophy is "God".
Nonviolence
Although Mahatama Gandhi was in no way the originator of the principle of non-violence, he was the first to apply it in the political field on a huge scale. The concept of nonviolence (ahimsa) and nonresistance has a long history in Indian religious thought and has had many revivals in Hindu, Buddhist, Jain, Jewish and Christian contexts. Gandhi explains his philosophy and way of life in his autobiography The Story of My Experiments with Truth. He was quoted as saying:
"When I despair, I remember that all through history the way of truth and love has always won. There have been tyrants and murderers and for a time they seem invincible, but in the end, they always fall — think of it, always."
"What difference does it make to the dead, the orphans, and the homeless, whether the mad destruction is wrought under the name of totalitarianism or the holy name of liberty and democracy?"
"An eye for an eye makes the whole world blind."
"There are many causes that I am prepared to die for but no causes that I am prepared to kill for."
In applying these principles, Gandhi did not balk from taking them to their most logical extremes in envisioning a world where even government, police and armies were nonviolent. The quotations below are from the book "For Pacifists".
Gandhism (or Gandhianism) is a collection of inspirations, principles, beliefs and philosophy of Mohandas Karamchand Gandhi (known as Mahatma Gandhi), who was a major political and spiritual leader of India and the Indian Independence Movement.
It is a body of ideas and principles that describes the inspiration, vision and the life work of Gandhi. The term also encompasses what Gandhi's ideas, words and actions mean to people around the world, and how they used them for guidance in building their own future. Gandhism also permeates into the realm of the individual human being, non-political and non-social. A Gandhian can mean either an individual who follows, or a specific philosophy which is attributed to, Gandhism.
Gandhism is brutal adherence to truth. If it means condemning the practice of untouchability in Hindu society, it means condemning the victimization of Muslim women and coerced conversions to Islam and Christianity in the same breath. Gandhism has no respect for power. No institution or individual is infallible, save God.
Gandhi believed that all humans are susceptible to sinful actions and behavior, and the worst of dictators were essentially the same despite the difference in their lives, beliefs and actions. Despite this, he held firmly that humans had no right to punish each other. He believed punishment to be the responsibility of God.
Kilde: Wikipedia
Civil Disobedience by Henry David Thoreau - 1849
"The progress from an absolute to a limited monarchy, from a limited monarchy to a democracy, is a progress toward a true respect for the individual. Even the Chinese philosopher was wise enough to regard the individual as the basis of the empire. Is a democracy, such as we know it, the last improvement possible in government? Is it not possible to take a step further towards recognizing and organizing the rights of man? There will never be a really free and enlightened State until the State comes to recognize the individual as a higher and independent power, from which all its own power and authority are derived, and treats him accordingly. I please myself with imagining a State at least which can afford to be just to all men, and to treat the individual with respect as a neighbor; which even would not think it inconsistent with its own repose if a few were to live aloof from it, not meddling with it, nor embraced by it, who fulfilled all the duties of neighbors and fellow-men. A State which bore this kind of fruit, and suffered it to drop off as fast as it ripened, would prepare the way for a still more perfect and glorious State, which also I have imagined, but not yet anywhere seen."
"Thoreau was a great writer, philosopher, poet, and withal a most practical man, that is, he taught nothing he was not prepared to practise in himself. ... He went to gaol for the sake of his principles and suffering humanity. His essay has, therefore, been sanctified by suffering. Moreover, it is written for all time. Its incisive logic is unanswerable." - Mohandas Gandhi
"Civil Disobedience" is like a venerated architectural landmark: It is preserved and admired, and sometimes visited, but for most of us there are not many occasions when it can actually be used. Still, although seldom mentioned without references to Gandhi and King, "Civil Disobedience" has more history than many suspect. In the 1940's it was read by the Danish resistance, in the 1950's it was cherished by those who opposed McCarthyism, in the 1960's it was influential in the struggle against South African apartheid, and in the 1970's it was discovered by a new generation of anti-war activists. The lesson learned from all this experience is that Thoreau's ideas really do work, just as he imagined they would.
www.thoreau.eserver.org/civil.html
"Thoreau was a great writer, philosopher, poet, and withal a most practical man, that is, he taught nothing he was not prepared to practise in himself. ... He went to gaol for the sake of his principles and suffering humanity. His essay has, therefore, been sanctified by suffering. Moreover, it is written for all time. Its incisive logic is unanswerable." - Mohandas Gandhi
"Civil Disobedience" is like a venerated architectural landmark: It is preserved and admired, and sometimes visited, but for most of us there are not many occasions when it can actually be used. Still, although seldom mentioned without references to Gandhi and King, "Civil Disobedience" has more history than many suspect. In the 1940's it was read by the Danish resistance, in the 1950's it was cherished by those who opposed McCarthyism, in the 1960's it was influential in the struggle against South African apartheid, and in the 1970's it was discovered by a new generation of anti-war activists. The lesson learned from all this experience is that Thoreau's ideas really do work, just as he imagined they would.
www.thoreau.eserver.org/civil.html
Abonner på:
Kommentarer (Atom)