Det var høst en gang på nittitallet, og et nytt studiesemester stod for døren. Glade, spente fjes overalt og gode klemmer! "Takk for sist!... Så hyggelig å se deg... Gikk det bra til eksamen?!..." Hallen var fyllt til randen av utålmodige, rastløse sjeler som så fram til å komme i gang med studiene - ja, det nærmest kokte! Så ble det stille. Veldig stille.....
"Kjære studenter, velkommen til nytt semester... Først vil jeg dele med dere en opplevelse jeg hadde i sommer, da jeg besøkte de greske øyer. En varm morgen, rett etter frokost, booker jeg ut av et lite og gammelt hotell - klar til å reise videre. Etter et par minutter, da jeg ankommer kaiområdet, oppdager jeg at noe av bagasjen mangler. I all hast snur jeg på hæla og stormer tilbake til hotellet. I resepsjonen møter jeg en hyggelig mann som bekrefter mine antagelser. Det var funnet gjenglemt bagasje på hotellrommet. Jeg mottar bagasjen, takker vennligst for hjelpen, og haster ut av hotellområdet. På min vei tilbake til hotellet, hadde jeg registrert en gammel greker som hadde søkt tilflukt i skyggen av et stort tre. Han satt fremdeles sammenkrøket under treet da jeg passerer han for andre gang. Vi nikker kort til hverandre før jeg løper videre. Da er det jeg hører en stemme som roper bak meg: "Why are you running my friend? Jeg stopper opp - blir stående som forsteinet. Ja, hvorfor har jeg det så travelt? Jeg er på ferie, har nok av tid, ingenting haster, men likevel løper jeg?! Hvorfor??"
Denne enkle historien er blitt min følgesvenn videre i livet. Historien traff meg da, og den treffer meg i dag! Opplever jeg situasjoner der jeg skulle ønske jeg var en blekksprut med mange armer, stopper jeg opp og sier til meg selv: "Why are you running my friend?" Og hvorfor er du redd for at tida skal løpe fra deg? Som indianerne pleier å si: "Tida går ikke - den kommer!" Så kan jeg hvile i roen og hilse tida velkommen... mens jeg går mine trøstige skritt inn i en ukjent framtid.
Stop running - enjoy life! Why are YOU running my friend?
2 kommentarer:
Hei du!!
I dag er det andre gangen jeg leser ord i en blogg som får meg til å sukke henført og tenke at alle andre har rett, bare ikke jeg som klarer å leve opp til det.
Ahaopplevelsene står i kø her.
Why am I running....?
Du har en fin blogg!
Nå som det stunder mot høst skal jeg bruke mer tid her inne, så vi "sees" garantert!
Tone
Hei på deg :-)
Så hyggelig at du kommer på besøk da Tone!! Å, nei du ... slik er livet for oss alle i blant, men prøver vi å fokusere på gode tankeenergier, kan det jo hende vi lykkes nå og da?! Ikke sant... Vi møtes igjen vi! Take care
Legg inn en kommentar